Rask levering
Gratis frakt ved kjøp over 499 kr
Høy tilfredshet i anmeldelser fra våre kunder
Fragt 39 kr inkl. Toll/MVA
Sykdommen betyr at brusk i kneet er slitt og blitt ujevn, noe som forårsaker smerte og stivhet. Artrose utvikler seg sakte, og du kan forebygge det og lindre symptomer med trening samt ulike hjelpemidler. Artrose kan imidlertid ikke kureres, og ved store problemer må et nytt kneledd opereres inn.
Ledd er punktene i skjelettet der minst to forskjellige bein møtes, som for eksempel knær, albuer og skuldre. I alle ledd er endene av beinene dekket av brusk. Brusk er i motsetning til skjelettet, mykt og har en jevn overflate. Det fungerer som en støtdemper og lar benendene gli mot hverandre uten friksjon.
Ved artrose, som kan forekomme i alle leddene i kroppen, har brusken brutt ned og blitt ujevn og grov. Benendene kan ikke lenger gli jevnt, noe som gir opphav til stivhet og smerte.
Artrose utvikler seg sakte med symptomer som blir verre med tiden. De første symptomene er vanligvis smerte ved belastning, samt at kneet er hovent og stivt. Ofte er stivheten verst om morgenen eller etter lang tid med stillesitting og forsvinner deretter ved bevegelse. Noen ganger kan en knitrende lyd høres fra leddet, og det kan til og med skje at kneet låser seg.
Når artrosen har kommet langt, kan det oppstå smerte selv under hvile, og mange pasienter synes det er vanskelig å sove på grunn av at knærne gjør vondt. Det blir til og med vanskelig å gå ordentlig, og det kan utvikels hjul- eller kalvbeinhet. Symptomene kan gå litt opp og ned, og det er vanlig at det oppstår betennelser i slimsekkene og leddkapslene som i tilfelle kan forverre smerten.
Kneartrose oppstår på grunn av slitasje, og risikoen for å rammes øker derfor med alderen. Blant personer 75 år og eldre har omtrent femti prosent artrose i knærne, og blant eldre kvinner er sykdommen enda mer vanlig. Hvis du er overvektig eller lider av fedme, er belastningen på knærne mye større, og derfor er risikoen for å få kneartrose mye større. Mange i denne gruppen får artrose allerede i 40-årsalderen.
En annen risikofaktor er tidligere kneskader. Hos de som har fått en menisk- eller korsbåndskade, har forskere kunnet se en opptil ti ganger høyere risiko for slitasjegikt. Hvis du har hatt en tung jobb som har bestått av mye knestående og sitting på huk, eller hvis du har vært eliteidrettsutøver, er det også høyere risiko for å utvikle sykdommen.
Men, samtidig er det viktig å huske at inaktivitet er farligere enn for mye aktivitet. Vanlig mosjon reduserer risikoen for artrose (slitasjegikt) og overvekt er en mye større risikofaktor enn arbeidsrelatert belastning. Artrose er også til en viss grad genetisk - hvis du har eldre slektninger med artrose, er risikoen større for at du rammes.
Mange av bakgrunnsfaktorene som øker risikoen for artrose kan forebygges. Det viktigste forebyggende tiltaket er å holde vekten. Et annet viktig aspekt er trening. Det har vist seg at svake lårmuskler øker risikoen for artrose. Dette kan være en delvis forklaring på hvorfor sykdommen er så mye mer vanlig hos personer med tidligere skadehistorikk. Det er derfor viktig å følge opp med rehabiliteringstrening etter en korsbånd eller meniskskade.
Den viktigste behandlingen for mild kneartrose er trening og vektreduksjon hvis du er overvektig. Ellers er det lett for at det blir en ond sirkel der kneartrose gjør deg immobil, noe som fører til vektøkning, noe som igjen forverrer artrosen. Turgåing, svømming og sykling er gode eksempler på trening som er skånsom mot knærne. En fysioterapeut kan også hjelpe deg med øvelser som styrker benmuskulaturen, noe som lindrer problemene.
Det å bruke knestøtte eller knebandasje er også en god idé. Til dels kan disse gi støtte under trening og aktivitet, men mange knestøtter har også en kompresjonseffekt, noe som reduserer hevelse og gir smertelindring. En knestøtte med magneter stimulerer blodsirkulasjonen ytterligere, noe som demper hevelser og påskynder helbredelsen av eventuelle inflammasjoner. For å avlaste knærne er det også viktig å ha gode sko. En stokk kan også være nødvendig hvis du har store problemer.
Smertestillende legemiddel kan være nødvendig hvis du har mye smerte, spesielt hvis det gjør så vondt at du eller ikke kan komme i gang med treningen. Vanligvis foreskrives reseptfrie smertestillende legemidler som Paracetamol, men kortisonsprøyter brukes også ved større plager. Hvis du i perioder får mer smerte, kan det skyldes betennelse og antiinflammatoriske preparater som Naproxen kan da hjelpe.
Hvis du har hatt smerter i knærne i lang tid, bør du søke behandling hos lege eller hos fysioterapeut. Det er viktig å identifisere hva som forårsaker smerten, og hvis det er artrose, start det lindrende arbeidet. Legen vil tilby deg en «artroseskole» hvor du lærer mer om problemet og få tips om hva du selv kan gjøre for å lindre plagene.
Hvis du har lidd av artrose over lengre tid og har store problemer med smerter og nedsatt livskvalitet, kan du få operert inn en kneprotese laget av plast eller metall. De fleste som gjennomgår en slik operasjon gjenvinner normal funksjon i leddet og blir smertefrie. Helingsprosessen og rehabiliteringen tar opptil et år, og normalt varer kneleddsprotesen i 15 til 20 år før den må byttes ut.
