Ofte er dette problemet forårsaket av at forfoten blir overbelastet, for eksempel ved å gå og stå mye eller ha på seg feil type sko. I de fleste tilfeller kan nedsunket fotbue behandles ved hjelp av komfortable sko, såler eller et spesielt hjelpemiddel for å avlaste forfoten kalt pelott. Nedsunket fotbue kan også kalles forfotinsuffisiens eller plattfot.
Den fremre delen av foten har normalt en tverrgående bue, noe som betyr at den midterste delen av forfoten er litt høyere enn sidene. Dette gir foten en sviktende evne. Hvis fotens fremre bue av en eller annen grunn synker ned, blir forfoten flat og den sviktende evnen forsvinner. Puten og baseleddene på de midterste tærne (hvor de er festet til foten) belastes dermed mer, noe som gir opphav til problemer som smerte i forfoten.
Nedsunket forfot kan føre til at en nerve som går gjennom leddene i forfoten kommer i klem. Denne tilstanden kalles Mortons nevrom, eller Mortons syndrom, og kan være svært smertefullt. Den økte belastningen på nerven øker risikoen for at den får inflammasjon og hovner opp, noe som fører til ytterligere problemer.
Tidlige symptomer på plattfot, eller nedsunket forfot, er ømhet i tåballene, nummenhet i foten og periodisk tap av følelse i forfoten. Det er også vanlig med hard hud på tåballene. Ofte er det tretthet i foten, og du kan oppleve en følelse av at beinene i foten presses mot gulvet når du står stille lenge.
Hvis problemene får fortsette og Mortons syndrom utvikler seg, blir smerten mer intens ved belastning, spesielt mot slutten av steget under løping eller gange. Smerten i forfoten oppfattes vanligvis som skjærende eller brennende og stråler ut i tåleddene. Hvis nerven blir betent, kan det oppstå smerte selv i stillinger uten belastning.
Selv om plattfot, eller nedsunket forfot, delvis kan være avhengig av hvordan fotens bue er konstruert, det vil si en arvelig faktor som ikke kan påvirkes, er overbelastning den vanligste årsaken til plattfot. Ofte rammes aktive løpere eller de som går og står mye i løpet av dagen. Problemene er også vanligere hos eldre, i tillegg til kvinner som har gått mye i høyhælte og andre mindre fotvennlige sko. Nedsunket fotbue, kan også oppstå på grunn av skade på musklene i foten eller etter en operasjon.
3/4 Gel innleggssåler til sko med høy hæl - 1 par.
Den beste måten å forhindre nedsunket fotbue, er å alltid bruke gode sko, spesielt hvis du går og står mye. Flate og tynne sko, samt høyhælte sko, bør helst unngås. Hvis du fortsatt vil bruke denne typen sko, kan et forfotinnlegg som gir trykkavlastning og støtte brukes. Forfotinnlegg er tilgjengelige i forskjellige design og passer til de fleste sko. Det er også spesielle innlegg for høyhælte sko som passer godt ved festlige anledninger.
I tillegg til å skaffe deg gode sko og innlegg, er trening av musklene i foten en god idé, for å forebygge skader som nedsunket fotbue. Gode tips om øvelser kan du få hos en fysioterapeut eller på forskjellige nettsteder, for eksempel iform.nu. Disse øvelsene er like gode å gjøre på treningsstudioet som hjemme og kan legges til en arbeidspause.
Den beste behandlingen for nedsunket forfot er å bytte til et bedre sko. Disse skal være brede slik at foten ikke klemmes sammen og gir god støtte for den fremste delen av fotbuen. Et par trykkavlastende såler av for eksempel silikon kan også brukes til beskyttelse og virker støtabsorberende.
Et spesielt hjelpemiddel utviklet for å behandle problemer i forfoten er pelotte. En pelotte er et anatomisk fotinnlegg som er plassert fremme i skoen, under fotbuen like bak tåleddene. Pelotten er buet slik at den er høyest midt under foten. På denne måten løftes den fremre fotbuen til en normal posisjon, og den sviktende følelsen som ellers mangler ved nedsunket fotbue gjenskapes.
Pelotter, også kalt forfotstøtte eller forfotspute, er vanligvis laget av gel eller lær og er tilgjengelig i mange forskjellige utførelser for å passe til forskjellige typer livsstil og sko. Mange varianter, for eksempel disse pelottene i geitskinn passer også bra i tresko og i dag finnes det også pelotter som passer i flipfloper og sandaler.
Vanligvis limes pelottene til innersålen, og deretter kan de rengjøres med en fuktig klut. For personer med nedsunket forfot, som går mye barfot eller på strømpelesten, finnes det også innlegg som kan brukes uten sko. Disse festes med ringer rundt tærne og kan vaskes.
Hvis du har fått tykkere hud på tåballene, kan disse behandles med en balsam som er mykgjørende og gir næring. Behandlingen bør gjøres daglig til huden på foten blir normal.
Hvis Mortons syndrom har utviklet seg og forårsaket betennelse i nerven, kan det være nødvendig med en kortisonsprøyte eller antiinflammatorisk behandling. De som har arbeid som innebærer at de står eller går mye, kan Mortons syndrom også innebære en sykemeldingsperiode for at foten skal få tilstrekkelig hvile.
Smerter i forfoten (metatarsalgia), kan også forekomme av andre grunner. For eksempel, hvis smerten oppstår i ro og i kombinasjon med stivhet, kan foten ha utviklet gikt, slitasjegikt eller artrose. Ved store smerteproblemer som ikke lindres ved hvile, bør du alltid søke legehjelp for å få en nøyaktig diagnose.