Når du puster, har luften vanskelig med å passere gjennom svelget og eller nesen, noe som skaper vibrasjoner som gir opphav til snorking.
De fleste snorker av og til, mens andre snorker hver natt, noe som ofte forårsaker andre problemer av sosial karakter. I noen tilfeller kan snorking også være forbundet med alvorlig helserisiko. I dag finnes flere forskjellige hjelpemidler som kan hjelpe de som snorker mye, og eventuelt andre som hører snorkingen, til en bedre og roligere søvn.
Mens du sover, blir de fleste musklene i kroppen, inkludert de langs halsen og i ansiktet, helt avslappet. Da kan det bli trangt i de øvre luftveiene, spesielt i halsen og nesen, og luften får problemer med å passere. Dette skaper vibrasjoner i de myke delene av svelget og ganen. Det er disse vibrasjonene som gir opphav til den karakteristiske lyden som vi forbinder med snorking.
Snorking er en naturlig del av søvnen. Omtrent halvparten av alle voksne snorker minst av og til, og omtrent en fjerdedel av den voksne befolkningen snorker regelmessig, ofte hver natt. Hvorfor noen snorker mye mer enn andre, kan ha mange forskjellige årsaker.
Det er delvis avhengig av arvelige faktorer, som hvordan ganen, halsen og nesen er utformet.
Snorking kan også skyldes livsstilsfaktorer, som overvektighet eller midlertidige problemer som forkjølelse.
Det faktum at nattesøvnen ødelegges av en partners snorking, blir ofte beskrevet som et kvinneproblem, og dette støttes av forskning, det er nesten dobbelt så mange menn enn kvinner som snorker regelmessig. Dette skyldes hovedsakelig forskjeller i hvordan svelget er utformet.
Alder er en annen faktor som påvirker snorking, eldre snorker mer på grunn av svakere muskler i gane og hals.
Mange livsstilsfaktorer påvirker snorking. De som er overvektige snorker oftere, siden det er mer fettvev rundt halsen og i svelget, som gjør luftveiene trangere.
Det er også en sammenheng mellom røyking og snorking, da røyking irriterer slimhinnene som svulmer opp og gjør luftveiene trangere. Luftveiene i nesen kan også bli ekstra innsnevret på grunn av allergi eller kulde. Mange som normalt ikke snorker, gjør gjerne det i tilfelle nesen er tett.
Hvordan man sover har også betydning. Desto mer avslappet du er, jo mer snorker du. Den såkalte drømmesøvnen, eller REM-søvnen, er når søvnen er på sitt dypeste, derfor er du i denne perioden mest utsatt for snorking.
Alkohol, visse typer avslappende og smertestillende medisiner samt ekstrem tretthet, gjør også at du sover tyngre og derfor snorker mer. Det å sove på ryggen eller med munnen åpen, øker også risikoen for snorking.
3D Sovemaske - til hverdag, reiser og powernap.
Det er noen livsstilsforbedringer som kan redusere snorkeproblemene, som for eksempel vektreduksjon eller røykeslutt. Det er også viktig å sove godt, da mangel på søvn øker risikoen for snorking. Man bør også unngå å sove under alkoholpåvirkning. Det er imidlertid ikke sikkert at disse tiltakene hjelper, det finnes mange med normalvektige ikke-røykere som også snorker.
Endring av sovestilling kan redusere snorking. Hvis du sover på ryggen, øker risikoen for snorking betydelig, og med trening kan du lære å sove på siden eller på magen i stedet. Det å ha hodet litt høyere kan også forbedre pusten, og derfor kan det være avhjelpende med en ekstra pute for å løfte hodet.
Det finnes også mange forskjellige hjelpemidler som kan redusere snorkingen. For eksempel biteskinner (eller snorkeskinner), som ved å låse underkjeven i en litt utstående stilling, åpner luftveiene. Biteskinnen bidrar også til å redusere vibrasjonene i ganen, noe som skaper den forstyrrende lyden.
Et annet vanlig hjelpemiddel er snorkeplaster eller nesestrips som festes på nesen. Stripsen bidrar til å åpne de øvre luftveiene. På samme måte fungerer en snorkestopper, som istedenfor plasseres i neseborene og sperrer opp disse, slik at luften lettere kan passere gjennom. Snorkestopperen kan enkelt rengjøres og gjenbrukes, mens snorkestrips er engangsartikler, som for eksempel passer de som normalt sover alene, men som midlertidig skal bo sammen med andre.
Hvis du puster gjennom munnen mens du sover, øker det risikoen for snorking. Ved å bruke en snorkestropp holdes munnen lukket og kjeven låses i en gunstig posisjon. Hvis du ofte er tett i nesen, og derfor puster med munnen, kan det hjelpe å sprøyte en saltoppløsning, snorkespray, inn i nesen før leggetid. Nesesprayer som åpner luftveiene, kan brukes til forkjølelse og allergier, men bør ikke brukes i lengre perioder.
I de fleste tilfeller er snorking ufarlig, men gjerne irriterende for omgivelsene. Snorkingen kan imidlertid være forbundet med en viss type pusteavbrudd, eller søvnapner, som også skyldes tetthet i luftveiene og at tungen faller bakover i svelget. Denne typen pustestopp kalles obstruktiv søvnapné (forkortet OSA) og øker risikoen for andre sykdommer som høyt blodtrykk og hjerneslag.
Derfor, hvis du snorker ofte, og også sover urolig eller er sliten om dagen, selv om du har sovet lenge, bør du være oppmerksom. Det kan være vanskelig å legge merke til at pusten stopper opp på egenhånd, siden de oppstår i søvne, så det er bra hvis andre kan prøve å observere søvnen. Hvis du har høyt blodtrykk, diabetes eller tidligere historie med angina eller hjerneslag, er det ekstra viktig å få helsehjelp, spesielt hvis det er mistanke om regelmessige pusteopphold.
Ved mistanke om obstruktiv søvnapné, bør man kontakte fastlegen. Da må du gjennomgå en OSA-utredning, der luftgjennomstrømmingen i nesen og svelget registreres i løpet av en natt. Disse dataene analyseres, og eventuelle søvnapnéer eller perioder med nedsatt pust kan konstateres. Utredningen foregår hjemme ved hjelp av utstyr du får montert av helsepersonell.
Hvis OSA registreres, eller hvis andre i familien er plaget med store søvnproblemer på grunn av snorkingen og tiltakene beskrevet ovenfor ikke fungerer, kan hjelpen være en spesiell pustemaske, en såkalt CPAP-maskin. Maskinen tilfører en svak luftstrøm inn i munnen, noe som forbedrer pusten og oksygenopptaket om natten. I unntakstilfeller, for eksempel hvis luftveiene i nesen er ekstremt innsnevret, kan det være nødvendig med en operasjon.